Livet mitt var stort sett lengsel etter noe mer og søken etter mening - og jeg lette bare på utsiden av meg selv. Siden jeg vokste opp i et ikke-religiøst hjem, hadde jeg også ubevisst lukket dørene for all slags spiritualitet, og lette kognitivt (via tanker, kunnskap og oppfatninger) etter en grunn til å være på jorden. Først da jeg var 45 år, hadde lengselen min ført meg til noe som kunne gi meg et perspektiv og en ny måte å være i verden på.
I min søken gjorde jeg mange ting som ikke gjorde meg glad, bare enda mer frustrert, desperat og full av skam. Det var noe som manglet, og jeg kunne ikke forstå annet enn at det hadde med meg å gjøre! Det var noe galt med meg, jeg var feil. På et tidspunkt fikk jeg en opplevelse av empowerment, jeg kjente i kroppen min at jeg var den eneste som var i stand til å endre livet mitt. Etter det begynte ting å skje, og jeg dykket ned i meg og min bagasje: sår og traumer, følelser, ønsker, drømmer, programmeringer - gjennom kroppen min - som holder på alt, og husker alt. I mange år var jeg på en berg-og-dalbane emosjonelt, og det ytre trigget og speilet det indre hele veien. Små skritt for små skritt forandret jeg meg - og som en konsekvens ble alt på utsiden også justert: relasjoner, jobb, mat, trening, hobbyer/fritid, balansen mellom å være og å gjøre - og så mye mer...
Plutselig innså jeg at jeg levde fra et helt annet sted i meg selv – fra hjertet mitt, vesenet mitt, kroppen min og en dyp kjærlighet til eksistensen.
I dag finner jeg mening bare i å eksistere. Verden er og har så mye vakkert i seg. Mening for meg er også å fortsette selvutviklingen og bli mer og mer bevisst. Jeg lever mesteparten av livet mitt i nået og med aksept for det som er i øyeblikket. Dette gjør meg fri og mer og mer åpen for mer skjønnhet i livet. Min vei handler om å utforske og glede seg og akseptere at livet ER både godt og vondt. I dag stoler jeg på (ikke hver dag, selvfølgelig, hei, jeg er menneske) at min essens, min sjel, er her for å utvide min bevissthet slik at jeg åpner for mer kjærlighet, frihet og medfølelse i og utenfor meg selv, og derfor stoler jeg på at alt livet gir meg, er der for å veilede meg.
Jeg tror vi alle er her fra samme opphav – livskraften – den gir liv til alt. Alt er energi og vi er koblet sammen. Når vi frigjør oss fra hodet som den eneste intelligensen i oss, ja da får vi mulighet til å oppleve flere av dimensjonene vi faktisk består av. For meg handler ikke livet om å vinne eller lykkes i det ytre liv. For meg handler livet om indre vekst mot høyere bevissthet, som gir indre frihet, fred, glede, flyt - først og fremst for å bringe mer himmel til jorden, slik at jorden blir et bedre sted for alle.
Som jeg tror er meningen med alles liv, på den ene eller andre måten.